Insändare: Gästhamnar från ett norskt perspektiv

Det er med stor interesse jeg leser om gjestehavner i Mai utgaven av PÅ KRYSS. Den prosessen som nå pågår er skremmende. På samme vis som store spesialiserte bolag tar hand om parkering av biler på land kommer nå drift av gjestehavner og marinaer etter.

Ikke bare private som i og for seg kan forventes, men også offentlige som fristes av prosenter av omsetningen uten å løfte en finger. Hadde man tenkt helhet kunne man bidratt til en positiv utvikling av båtlivet  som ofte er naturlig knyttet til kulturlivet i de fleste kystkommuner. For oss båtfolk vil forskjellen være enorm; 200 kr dagen og møte med en spartansk, men trevlig ikke kommersiell havn vs en 400 kr lyx marina. Det første passer best for de fleste av oss.

I de senere år har imidlertid en ny  generasjon av ”comfortseglare” dukket opp. Typisk for disse er store båter, god ekonomi, mye utstyr, elektronikk og servo assisterte funksjoner. Ofte kommer man inn i båtlivet i  voksen alder etter et obligatorisk kurs og uten båtkultur i blodet. Dette forklarer muligens en tendens til endring i instilling som båtfører.

Mindre tålmodighet, mere agresjon og mindre forståelse for tradisjonelle båt og navigasjons kunnskaper. En stor del av denne gruppen søker marinaer og comfort framfor holmer og skjær. Det er derfor mulig at de kommersielle marinaene tilpasser sin virksomhet etter dette. Konsekvensen blir mindre frihet og mye høyere kostnader som også påvirker service og vinteropplag.

Et alternativ til dette må være at ideelle båtforeninger og segel selskap går sammen om et enkelt,effektiv og billig system hvor gjester kan betale100-200 kr for grønn skiltet plass!
Som ivrig seiler på svenske kysten siden slutten av 70 tallet og medlem av Kryssarklubben gjennom de siste årene beklager jeg denne utviklingen. En medvirkende årsak er også  en mangedobling av ”båttettheten” uten at dette fordeles over flere semester veckor(som i tyskland).

Presset øker, trivselen minker og friheten ved båtlivet reduseres. Et eksempel på møte med den nye virkligheten; ankommer Hasselesund N for Smøgen for to år siden. Finner en ” rosa nummerert plass” og er nøyd med det. Så dyker ”hamn kaptenen” opp; ”her kan du ikke ligge, det er opptatt”. ” Hva ?”. ” Den er reservert, men du kan reservere plassen ved siden av på internett”. Jeg hadde ikke internett ombord. ” Du kan vel gjøre det for meg med datoren du har med deg”, svarer jeg. ”Det går tyverre inte, den er ikke koplad mot sentral datorn i
Smøgen så så du må tala med dom, men jag skal kolla”.

Etter en stund er han tilbake på moppen; ”du kan ligge, dom kommer inte på grunn av dåligt væder så vi skickar rekningen”. Jeg betalte 50 spenn mer enn året før og marinaen drog inn 600 kr på plassen. Ingenting å si på servicen og en trøst var at jeg til året kunne ordne dette pr.Telefon.

Det neste blir vel at jeg må planere hele semestern på internet, reservere marina og legge opp hele seilasen med overfarter og estimerte tider. Jeg risikerer bøter og gebyrer hvis dette ikke overholdes!

Er dette en retning vi ønsker for vårt elskede segel liv?

Hilsen
Ulf Tolfsen
GEMINI-Fredrikstad